onsdag 4. desember 2013
Dette er maskinen jeg har operert i den den siste tiden. Dette er det vi kaller for en presse eller en knekke. Den bruker prinsippet ved å bruke en dyne med en vinkel og en kniv som presser den flate platen ned i vinkelen slik at platen bøyes. Trykket som presses ned mot denne platen er på nærmere 37 000kg. Med denne kraften kan du bøye plater som er opp til 1cm tykke. For å få den riktige lengden på platen så trenger man et anslag. Dette anslaget ligger bak kniven og dynen. Denne stiller man inn på displayet, og denne stiller seg i riktige possisjon slik at du får en helt nøyaktig lengde.
Kniv Dyne
Denne maskinen er helt avhengig av hydraulisk olje for å kunne fungere helt optimalt. Den er også avhengig av rutinemessig vedlikehold på ca en gang i måneden.
Dette er en kjapp innføring i det jeg har drevet med i den siste tiden :)
søndag 24. november 2013
GPV Components
GPV components er opprinnelig et dansk firma som ble startet
av dansken Knud W. Hansen. Gpv ble holder til på Nylende i Skien og er en del
av det danske Gpv konsernet GPV group. Gpv har etter hvert spredt seg til flere
steder i Danmark, Norge og til og med Thailand.
Ø 1979: Det ble åpnet for den andre Gpv
bedriften i Danmark, denne gangen i tarm.
Ø 1999: Gpv bestemte seg for å åpne for
produksjon i Bangkok i Thailand.
Ø 2002: Gpv group ser at det er
mulighet for god produksjon i Norge og bestemmer seg for å ta over deler av ABB
som senere blir til Gpv components a/s.
Ø 2005: Gpv sprer seg til Kina for å
utvide produksjon, denne fabrikken blir hetende Gpv Printed Circuits.
Gpv er en veldig automatisert fabrikk som betyr
at det er roboter som gjøre store deler av operasjonene på egenhånd. Samtidig
som den har en del manuelle operatører. Gpv er en av de fabrikkene som jobber
med tynnplatemekanikk. Dvs de aller fleste materialer som f. eks rustfritt
stål, pvc, aluminium og kobber. Automatisering er en stor fordel for en fabrikk
som Gpv, siden det bare blir dyrere og dyrere for materialer så må produksjonen
gå så raskest som mulig for at det skal være mulig for å tjene penger på
produksjonen.
‘’Det er ikke annet en fantasi som kan sette grenser på hva
som kan lages her’’, ble det sagt under et foredrag om GPV. Med dette menes det
at vi har alle maskiner som trengs for å lage en helt ferdig del eller
komponent.
Det finnes både stanser, laserskjærere, knekker,
nibbler, galv og lakkering. Med denne produksjonslinjen kan de fleste
komponenter i tynnmetall. GPV jobber for det meste med tynnplateteknikk, innenfor
dette er det flere forskjellige materialer som f.eks: Kopper, messing,
aluminium, PVC plast og rustfritt stål.
Dette var en liten introduksjon i hva GPV er og Hva som blir produsert på GPV components :)
mandag 21. oktober 2013
Korrosjonstyper
21.
oktober 2013
08:51
- Almen el. Generell korrorsjon
- Groptæring (pitting)
- Spaltkorrosjon
- Spenningskorrosjon
- Korrosjonsutmatting
- Erosjonskorrosjon
- Galvanisk korrosjon
- Interkrystallinsk korrosjon
Generell
korrosjon
Omtrent samme
korrosjonshastighet over hele overflaten
Jern og stål
utendørs
- Rustfrie (syrefaste) stål i saltsyre og mildere konsentrasjoner av svovelsyre
- Materialvalg
- Overflatebehandling
- Korr. Inhalatorer
- Katodisk beskyttelse
GropTæring
Punktvis
angrep på en uangrepet overflate
Passiverbare
metaller (syrefast stål, aliminium,titan)
Nærvær
av cl-
2:
stadier
- Skade eller hull
- Propagering
- Senke pot. Katodisk beskyttelse
- Senke Cl--innholdet
- Andre materialer
SpaltKorrosjon
Lokale
angrep i trange væskefylte spalter
Kan
forekomme på de aller fleste passiverbare metaller
- Ta bort spalter (sveising)
- Materialvalg
Korrosjonsutmatting
Gjentatte sykliske
belastninger i et korrosivt miljø
Lave frekvenser mest
kritisk
Sprekkenes utseende:
- Brede
Errosjonskorrosjon
kommer av at det er bevegelse mellom metall og korrosjonsmateriale
Mekanisk slitasje og
korr. Under påvirkning av en strømmende væske ned stor hastighet
- Bløte metaller
Galvanisk korr.
Kontakt mellom to
metaller i en elektrolytt
Galvanisk korrosjon
Galvanisk korrosjon oppstår når et edelt metall er i kontakt med et
"uedelt metall" (mindre edelt). Da vil det edle metallet opptre som
en katode, mens det andre som en anode.
Interkrystalinsk
korrosjon
Korrosjons angrep i
eller tett intill korr. Grense.
Rustfrie stål:
400c-800c
mandag 2. september 2013
Busstur 31.8
På fredag 31.8 var vi på busstur til bedriftene som vi skal jobbe i. Vi var innom made for movement på Rødmyr, Bandak i Lunde, og vi var på Eramet på Herøya. Vi kjørte forbi bilfinger og agility group.
Først var vi på Eramet der Øystein Åslund ga oss en kjapp gjennomgang av hva Eramet er. Det er et smelteværk som lager feroksilisium og ferokmangan. Disse elementene blir lagt til i metall slik at det blir sterkere. Man bruker ca 10kg mangan til 1 tonn med metall. Eramet har 15000 ansattet worldwide. Eramet har egne renseanlegg som gjør at det er null utslipp fra bedriften.
Flytende metall som balandes med mangan.
Etter det var vi på Made For Movement. De lager gåstoler for de litt vanskeligstilte barna. Dette gjør at også de kan gå litt av og til. Bare det å gå hjelper til med nattesøvnen og får kroppen til å sirkulere. Disse gåstolene blir tilpasset hver enkelt bruker slik at den akkurat passer, hvis det er litt for stor eller litt for liten, så kan det forårsake skader hos brukeren. Etter at brukeren har vokst fra stolen eller ikke trenger den mer, blir den resirkulert til deler som brukes i andre stoler. Gåstol fra Made For Movement
Siste bedriften vi var innom var Bandak i Lunde. Det er en bedrift som lager deler til større instalasjoner. For eksempel: De lager festene til drivstoff tankene på siden av rakketten Ariane 5. Disse festene skal skytes vekk når de er tomme for drivstoff slik at de lander et sted i havet. Bedriften har 103 ansatte og har en omsetning på rundt 240mill i året. De kommer opprinnelig fra Kongsberg men flyttet til Lunde på 90-tallet.
De har hatt stor vekst helt fra starten av.
Vi skulle egentlig innom de andre bedriftene som GPV, epleblomsten og bilfinger, men det må vi ta en annen gang.
Først var vi på Eramet der Øystein Åslund ga oss en kjapp gjennomgang av hva Eramet er. Det er et smelteværk som lager feroksilisium og ferokmangan. Disse elementene blir lagt til i metall slik at det blir sterkere. Man bruker ca 10kg mangan til 1 tonn med metall. Eramet har 15000 ansattet worldwide. Eramet har egne renseanlegg som gjør at det er null utslipp fra bedriften.
Flytende metall som balandes med mangan.
Etter det var vi på Made For Movement. De lager gåstoler for de litt vanskeligstilte barna. Dette gjør at også de kan gå litt av og til. Bare det å gå hjelper til med nattesøvnen og får kroppen til å sirkulere. Disse gåstolene blir tilpasset hver enkelt bruker slik at den akkurat passer, hvis det er litt for stor eller litt for liten, så kan det forårsake skader hos brukeren. Etter at brukeren har vokst fra stolen eller ikke trenger den mer, blir den resirkulert til deler som brukes i andre stoler. Gåstol fra Made For Movement
Siste bedriften vi var innom var Bandak i Lunde. Det er en bedrift som lager deler til større instalasjoner. For eksempel: De lager festene til drivstoff tankene på siden av rakketten Ariane 5. Disse festene skal skytes vekk når de er tomme for drivstoff slik at de lander et sted i havet. Bedriften har 103 ansatte og har en omsetning på rundt 240mill i året. De kommer opprinnelig fra Kongsberg men flyttet til Lunde på 90-tallet.
De har hatt stor vekst helt fra starten av.
Vi skulle egentlig innom de andre bedriftene som GPV, epleblomsten og bilfinger, men det må vi ta en annen gang.
mandag 26. august 2013
Jeg heter Christian Hagen, er 15 år og født og oppvokst på Nenset i Skien. Her bor jeg nå sammen med mine foreldre, og har en fire år eldre bror som studerer realfag i Bergen.
Jeg går på taf fordi det er en unik mulighet for meg for å kunne få en god ingeniør utdannelse. Jeg ser på taf som et program som kan gi meg både praktiske og teoretiske kunnskaper. Og det at en får lønn under hele oppholdet er jo bare en bonus. Grunnen til at jeg går på taf er nettopp den at jeg er praktisk og teoretisk, og derfor tror jeg at det er der jeg kan trives veldig godt.
Jeg går på taf fordi det er en unik mulighet for meg for å kunne få en god ingeniør utdannelse. Jeg ser på taf som et program som kan gi meg både praktiske og teoretiske kunnskaper. Og det at en får lønn under hele oppholdet er jo bare en bonus. Grunnen til at jeg går på taf er nettopp den at jeg er praktisk og teoretisk, og derfor tror jeg at det er der jeg kan trives veldig godt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)